VHF/UHF/SHF

Frekvenser over 30 MHz blir vanligvis ikke reflektert i ionosfæren og vil da forsvinne ut i verdensrommet. Med stigende frekvens vil bølgelengden blir kortere og spredningen begrenses mer og mer til optisk horisont. Til gjengjeld har vi radioamatører her fått tilgang til langt større frekvensbånd enn på kortbølge. Dette tillater bruk av mer plasskrevende overføringsteknikker som gir meget god båndbredde. Andre fordeler er mindre støy og “snillere” antennedimensjoner.

VHF står for Very High Frequency, og blir brukt som betegnelse for frekvenser mellom 30-300 MHz. Det neste område kalles for UHF, Ultra High Frequency, og dekker fra 300-3000 MHz. Over 3000 MHz finner vi SHF og deretter EHF. Ved siden av radio- og TV-kringkasting, mobiltelefoni, WiFi, GPS, Bluetooth, benyttes slike frekvenser til ulike former for kommersiell kommunikasjon, som for eksempel maritim radio, flyradio, PMR, Nødnett osv.

Vi radioamatører liker imidlertid å eksperimentere og overskride grenser. Vi oppdaget fort at det finnes spredningsfenomener og teknikker som likevel tillater stor rekkevidde på VHF og UHF. Kontakter gjennomføres via refleksjon på spesielle atmosfæriske lag, samt nordlys, meteoritter og månen. Til og med egne satellitter ble tatt i bruk, slik at også interkontinentale samtaler er vanlig.

En øvre grense for hvilke frekvenser radioamatører kan benytte finnes ikke. Vi vil alltid følge utviklingen i kommersiell sektor og tilpasse ny teknologi til deres behov. Den første kontakten på laserlys skjedde for flere år siden.

Det er i dag et stort internasjonalt kommersielt press på å få tilgang til frekvenser, spesielt i øvre del av UHF og SHF. Også frekvensbånd hvor vi har tilgang er under sterkt press og flere land har allerede innskrenket våre tillatelser i flere frekvensbånd. NRRL arbeider kontinuerlig, både nasjonalt og internasjonalt via IARU, for å forsvare våre rettigheter og tilganger.

NRRL har en seksjon, som består av flere ulike managere, som har VHF/UHF/SHF som ansvarsområde.